Home / Node / Pris på konsesjonskraft kan endres i revisjonssaker – Staten og LVK er gitt medhold i prinsipiell dom fra Borgarting lagmannsrett

Pris på konsesjonskraft kan endres i revisjonssaker – Staten og LVK er gitt medhold i prinsipiell dom fra Borgarting lagmannsrett

Borgarting lagmannsrett avsa 20.april 2021 dom i sak Agder Energi med støtte fra Energi Norge hadde anlagt mot staten, og med LVK som partshjelper. Statens vedtak om endring av pris på konsesjonskraft, som ledd i en revisjon av konsesjonsvilkårene, fra individuell selvkost til gjennomsnittlig selvkost, såkalt OED-pris, er funnet gyldig. Dommen har prinsipiell betydning, og for Åseral kommune og Agder fylkeskommune som konsesjonskraftberettigede fører dommen til at prisen for uttak av konsesjonskraft blir 12-13 øre/KWh og ikke 25-30 øre/KWh, som hevdet av Agder Energi og Energi Norge.

I forbindelse med opprustning og utvidelse av Skjerka-anleggene i Mandalsvassdraget ble konsesjonsvilkårene i de eldre konsesjonene revidert gjennom to kongelige resolusjoner fra 2013 og 2017. Vedtakene ble derfor omtalt som «kombinasjonssaker». I de fem eldre konsesjonene var pris på konsesjonskraft beregnet med utgangspunkt i individuell selvkostpris, i tråd med reglene slik de gjaldt før lovendringen 10.april 1959. Som ledd i revisjonen av konsesjonsvilkårene ble konsesjonskraftprisen endret til gjennomsnittlig selvkostpris, såkalt OED-pris, i tråd med reglene vassdragsreguleringsloven § 22, slik den i dag lyder.

Agder Energi hevdet at revisjonsreglene ikke gir rettslig adgang til slik endring av konsesjonskraftprisen, og gikk med støtte fra Energi Norge, til sak mot staten. LVK og Konsesjonskraft IKS, som forvalter konsesjonskraften på vegne av kommunen og fylket, erklærte partshjelp til støtte for staten sammen med Åseral kommune.

Agder Energi og Energi Norge tapte saken ved Oslo tingretts dom 3. desember 2018. I sin dom av i går har Borgarting lagmannsrett forkastet anken, og tilkjent staten og LVK med øvrige partshjelpere fulle sakskostnader både for tingrett og lagmannsrett. Sakskostnadene for partshjelperne utgjorde samlet kr 1, 3 mill. kroner. Dommen er ikke rettskraftig.

Lagmannsretten bygger sin rettsoppfatning på at reglene om revisjon av eldre konsesjonsvilkår gir anledning til å foreta «alminnelig revisjon», som også innebærer en endring av prisen på konsesjonskraft. Revisjonsadgangen er ikke begrenset til å revidere konsesjonsvilkår av miljømessig karakter, og heller ikke til tilfeller der endrede forhold gir «behov» for revisjon, slik Agder Energi med støtte fra Energi Norge hevdet. Lagmannsretten slår fast at loven «(..)åpner for en vid adgang til revisjon av vilkårene basert på en konkret interesseavveining av hva som er ønskelig og nødvendig for den enkelte konsesjon.»

Olje- og energidepartementet har i praksis begrenset endringen av konsesjonskraftprisen til såkalte kombinasjonssaker, saker hvor konsesjonsvilkårene revideres samtidig med at ny konsesjon er innvilget for opprustning og utvidelse eller fornyelse av utløpte konsesjoner. Lagmannsretten uttaler at den samlede praksis omfatter et relativt lite antall saker, og at praksis ikke «(..)kan få nevneverdig betydning for forståelsen av revisjonsbestemmelsen.»

LVK har i mange år gjort gjeldende at alle eldre vassdragskonsesjoner med individuell selvkostpris bør endres i forbindelse med en revisjon eller modernisering av konsesjonsvilkårene. Det er LVKs syn at det i forvaltningspraksis er trukket et unødvendig skille mellom såkalte kombinasjonssaker og de «rene» revisjonssakene. LVK vil ta opp igjen dette spørsmålet med departementet.

Lagmannsretten forkastet også påstanden fra Agder Energi/Energi Norge om at vedtakene var i strid med Grunnloven § 97 og forbudet mot å gi lover tilbakevirkende kraft. Retten fant at vedtakene om endring av prisen ikke var klart urimelige eller innebærer noen urettferdig tilbakevirkning, og fremhevet at endringen til OED-pris er i tråd med de konsesjonsvilkår som blir satt i nye konsesjoner i dag.

Partsjelperne Åseral kommune, LVK og KIKS var representert ved advokat Stein Erik Stinessen.

Dommen er ikke rettskraftig.