Home / Node / Statsbudsjettet 2022 - Saker av særlig betydning for USS
Statsbudsjettet 2022

Statsbudsjettet 2022 - Saker av særlig betydning for USS

Avtroppende finansminister Jan Tore Sanner (H) har i dag, 12. oktober 2021, fremlagt Solberg-regjeringens siste forslag til statsbudsjett og nasjonalbudsjett.

Avtroppende finansminister Jan Tore Sanner (H) har i dag, 12. oktober 2021, fremlagt Solberg-regjeringens siste forslag til statsbudsjett og nasjonalbudsjett.

Som følge av valgresultatet er det varslet regjeringsskifte førstkommende torsdag, da Jonas Gahr Støre vil danne en mindretallsregjering bestående av Arbeiderpartiet og Senterpartiet. Fremlegget av statsbudsjett er derfor blant Solberg-regjeringens aller siste oppgaver, og den påtroppende regjeringen vil i løpet av høsten foreslå endringene som den ønsker seg. I tillegg er det et nytt stortingsflertall etter valget, og det er dette stortingsflertallet som treffer det endelige budsjettvedtaket før jul.

USS har gått igjennom de viktigste delene av Solberg-budsjettet for vår organisasjon. Vi vil følge det videre arbeidet med statsbudsjettet i den nye regjeringen og det nye Stortinget. USS har merket seg følgende i Solberg-regjeringens forslag:

Motorferdsel i utmark:

Når det gjelder motorferdsel i utmark, skriver KLD følgende: 

«Stortinget har bede regjeringa om å fremje forslag om revidering av lov om motorferdsel i utmark og vassdrag. Siktemålet er «økt lokalt selvstyre og redusert byråkrati knyttet til praktiseringen av loven, samtidig som hensyn til natur og friluftsliv blir ivaretatt». Med bakgrunn i vedtaket har Kongen i statsråd 3. september 2021 sett ned eit offentleg utval som skal gjennomgå regelverket om motorferdsel i utmark og vassdrag og foreslå endringar i dette. Vedtaket gjev sentrale føringar for arbeidet til utvalet. Mandatet frå regjeringa opnar for ein brei gjennomgang av regelverket, og utvalet står fritt til å foreslå endringar i motorferdsellova eller ei heilt ny lov. Utvalet skal leggje vekt på å skape klare reglar som er enklare å praktisere. Formålet i motorferdsellova om å «ut fra et samfunnsmessig helhetssyn […] regulere motorferdsel i utmark og vassdrag med sikte på å verne om naturmiljøet og fremme trivselen», jf. § 1, ligg fast. Utvalet skal levere utgreiinga si innan 1. desember 2023. 
Omfanget av ulovleg motorferdsel er for høgt. Ulovleg motorferdsel er mellom anna ei utfordring for vilt og anna naturmangfald og for friluftslivet. Den forsterka innsatsen frå naturoppsynet knytt til kontroll av lovleg og avdekking av ulovleg motorferdsel vil difor bli vidareført.»

USS har registrert at Regjeringen har satt ned et offentlig utvalg som skal gjennomgå regelverket om motorferdsel i utmark, og er skuffet over USS ikke er invitert med i utvalget. USS har arbeidet med disse spørsmålene sine stiftelsen i 1996, og få har bedre innsikt og oversikt over regelverket og problemstillingene enn USS-miljøet.

Vindkraft:

Regjeringen foreslår innført en vindkraftavgift til vertskommunene på 1 øre/KWh. Avgiften skal gjelde både nye og eksisterende anlegg. Forslaget er et viktig gjennomslag for vindkraftkommuner, men som den eneste kompensasjon til vertskommuner som avstår store naturverdier mener USS og Naturressurskommunene at avgiften bør være høyere. I budsjettforslaget sier Regjeringen nei til å innføre en naturressursskatt på vindkraft, slik vannkraftsektoren har.
USS og Naturressurskommunene vil jobbe videre overfor den nye regjeringen og Stortinget med å styrke innretningen på vindkraftavgiften. 

Vannforvaltning:

Klima- og miljødepartementet skriver at «Vassforvaltningsplanane blir no reviderte. Departementet vil i 2022 godkjenne oppdaterte planar for planperioden 2022–2027. Å nå målet om godt vassmiljø i heile landet krev at alle ansvarlege sektorstyresmakter gjennomfører tiltak for å nå måla i oppdaterte planar. Ein føresetnad for gode resultat av tiltaka er god kunnskap om vassførekomstane. Overvakinga av vassførekomstane i Noreg vil halde fram i 2022». 

Arealplanlegging:

I proposisjonene finner vi lite av interesse for USS når det gjelder arealplanlegging etter plan- og bygningsloven. Det er ingen nærmere omtale av Regjeringens arbeid med statlige planretningslinjer, og det er heller ingen nyheter om annet arbeid med plan- og bygningsloven.

Bredbånd:

Kommunal- og moderniseringsdepartementet, hvor distrikts- og digitaliseringsminister Helleland er statsråd, skriver mye om digitalisering i sitt budsjettforslag. Både bredbåndsutbygging og utfasing av kobbernettet er omtalt. 

Om elektronisk kommunikasjon skriver KMD bl.a. følgende: 

«Regjeringen har lagt til rette for raskere utbygging av digital infrastruktur og reduserte kostnader for utbyggerne de siste årene. Ny graveforskrift og en ny bredbåndsutbyggingslov legger til rette for økt kommersiell utbygging av bredbånd. Norsk konkurransekraft styrkes gjennom tidlig utbygging av 5G-mobilnett, blant annet gjennom tidlig frigjøring og tildeling av frekvensressurser for 5G. Videre har regjeringen fått på plass en distriktssatsing på 480 mill. kroner i 5G-auksjonen høsten 2021 som vil gi raskt trådløst bredbånd til husstander og virksomheter i spredtbygde strøk. Målet om at 90 pst. av husstandene skulle ha tilbud om 100 Mbit/s i 2020 ble nådd. Regjeringen har i 2021 satt et nytt, ambisiøst mål om at alle norske husstander og virksomheter skal ha tilbud om 100 Mbit/s i løpet av 2025. 
I tråd med den økende digitaliseringen blir folk og bedrifter mer avhengige av at internett er tilgjengelig hele tiden og overalt. Da må nettene og tjenestene være sikre og robuste. Regjeringen var tidlig ute med forutsigbare sikkerhetskrav for 5G-utbyggingen, den største oppgraderingen av mobilnettene noen gang. 5G vil muliggjøre storskala IoT og private nett for industri og næringsliv. 5G er sammen med IoT og kunstig intelligens muliggjørende teknologier som setter fart i den raskt voksende datadrevne økonomien.»

Om bredbåndsutbyggingen i 2020-2021 rapporterer departementet følgende: 

«Det ble bevilget 406 mill. kroner til bredbåndsutbygging i 2020, som inkluderer økningen på 150 mill. kroner som ble vedtatt av Stortinget ved behandlingen av Prop. 67 S (2019–2020), jf. Innst. 216 S (2019–2020). Dette utløste utbyggingsprosjekter for over 1,3 mrd. kroner, og forventes å bidra til at over 22 000 husstander får et nytt eller forbedret bredbåndstilbud. 
I gjeldende støtteordning inngår statlige tilskuddsmidler i et spleiselag som inkluderer lokal medfinansiering fra fylker og kommuner og delfinansiering fra ekomtilbydere. For årene fra 2018 til 2020 har samlede statlige tilskudd på i overkant av 800 mill. kroner utløst planlagte prosjekter for over 3,2 mrd. kroner, og dette forventes å gi nytt eller forbedret bredbånd til nær 60 000 husstander. Totalt for perioden 2014–2020 forventes det at tilskuddsmidlene vil bidra til bredbånd til over 100 000 husstander. 
Ettersom stadig større deler av landet har fått et tilbud, skjer utbyggingen basert på statlige tilskudd i stadig mer spredtbygde områder. Det forventes derfor at kostnadene per tilknyttet husstand øker. I 2019 var den gjennomsnittlige utbyggingskostnaden per husstand som fikk tilbud om bredbånd gjennom støtteordningen om lag 54 500 kroner, mens den i 2020 var om lag 58 500 kroner.»

Regjeringen foreslår en bevilgning på MNOK 204 600 bredbåndsutbygging, en reduksjon på ca. 60 MNOK sammenliknet med saldert budsjett for 2021. Reduksjonen er begrunnet med et ønske om sikre «et hensiktsmessig nivå på tilskuddsposten, når nye virkemidler som dekningsforpliktelsen på 480 mill. kroner i 5G-auksjonen og den nye innkjøpsordningen for funksjonell internettilgang og telefontjeneste til alle trer i kraft». 

God infrastruktur er viktig for distriktenes livsgrunnlag. USS følger bredbåndspolitikken tett. 

Rovvilt:

Når det gjelder rovviltforvaltningen, skriver Klima- og miljødepartementet i sitt budsjettforslag at det vil videreføre gjeldende forvaltning i henhold til Bernkonvensjonen, naturmangfoldloven og rovviltforlikene i tillegg til andre føringer fra Stortinget. 

Videre skriver departementet om den generelle rovviltforvaltningen bl.a.: 

«Regjeringa gjennomfører ei forvaltning av rovviltet som er i samsvar med Bernkonvensjonen, naturmangfaldlova, rovviltforlika frå 2004 og 2011, Stortingets fleirtalsvedtak om ulv frå 2016 og andre føringar frå Stortinget. Regjeringa vil sikre rovviltbestandane, samstundes som tap av husdyr og tamrein til rovvilt skal haldast på eit lågast mogleg nivå. Tydeleg soneforvaltning og den todelte målsetjinga om å ha både rovvilt og beitedyr er sentrale prinsipp i rovviltpolitikken. Ei kunnskapsbasert forvaltning med høg beredskap er eit viktig element for å lykkast best mogleg. Klima- og miljødepartementet vil styrkje det nasjonale overvakingsprogrammet for rovvilt ytterlegare i 2022. Samspelet med dei lokale skadefellingslaga skal førast vidare, og regjeringa vil følgje opp dei tre vedtaka frå Stortinget i mars 2021, som omhandla dette temaet.

USS merker seg at det er lite nytt om rovviltforvaltningen i forslaget til budsjett for neste år. De tre stortingsvedtakene det siktes til, er:

• Vedtak nr. 751, 11. mars 2021:
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om egnede virkemidler som gjør skadefelling av rovvilt mer effektivt og enhetlig.»
• Vedtak nr. 752, 11. mars 2021:
«Stortinget ber regjeringen iverksette et kompetanseoverføringsprosjekt for at de metodene og de erfaringene som er gjort av skadefellingslagene i Nord-Østerdal og Engerdal, blir overført til skadefellingslag andre steder i landet. Det bør utarbeides et kursopplegg og etableres et permanent nettverk som sikrer overføring av kunnskap og kompetanse.»
• Vedtak nr. 753, 11. mars 2021: 
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til hvordan virkemidler knyttet til skadefelling også kan bidra til å gjøre lisensfelling mer effektiv.»

For alle tre vedtakene opplyser departementet at anmodningsvedtakene ligger til oppfølging i departementet, og at Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte. USS vil følge med og følge opp. 

Når det gjelder oppfølging av anmodningsvedtak fra Stortinget om rovvilt, skriver departementet videre om oppfølging av et vedtak fra en tidligere stortingssesjon: 

• Erstatningsreglane ved tap av beitedyr til rovvilt, vedtak nr. 383, 31. januar 2019:
«Stortinget ber regjeringen foreta en vurdering av erstatningsordningene for tap av beitedyr til rovvilt og kompensasjonsordningen (FKT) og rapportere til Stortinget på egnet måte.» 
Departementet skriver at det er i gang med oppfølgingen av vedtaket, og at Stortinget vil bli orientert på egnet måte.

USS følger opp denne saken gjennom konsultasjonsordningen med KLD og LMD. 

USS merker seg også at departementet skriver at ordningen med tilskudd til forebyggende og konfliktdempende tiltak skal videreføres på samme nivå som tidligere. Tilskuddsordningen gjelder for kommuner med ulverevir i Hedmark, Akershus og Østfold, per 1. juni i tildelingsåret, og potten er i 2022 på 20 600 MNOK.

Klima- og miljødepartementet skriver i tillegg i kapitlet om kulturlandskap: 

«For å redusere dei negative effektane av gjengroing i kulturlandskap på naturmangfaldet og for ytterlegare å redusere tapet av sau til rovvilt er det sett i verk eit pilotprosjekt for å ta i bruk gjengrodde gardsnære beiteressursar i område prioriterte til jerv. Arbeidet blir følgt opp i 2022».
 

Innføring av fjelloven i Nordland og Troms:

I motsetning til i fjor, finner vi i budsjettet for 2022 intet om innføring av fjelloven i Nordland og Troms eller annen oppfølgingen av SRUII følger ikke av budsjettet. 

USS har merket seg at LMD har igangsatt et arbeid for å følge opp SRUII på dette punktet, og at to kommuner med støtte fra bl.a. USS har gått til søksmål mot Staten for å prøve spørsmålene for domstolene. USS følger arbeidet tett. 

Vern:

Vern i ulike former er tema flere steder i klima- og miljødepartementets budsjettforslag. 

Generelt skriver departementet at:

«Om lag 17,5 pst. av Fastlands-Noreg er no verna som nasjonalparkar, naturreservat, landskapsvernområde eller anna vern. Om lag 80 pst. av det verna arealet på fastlandet blir forvalta av nasjonalparkog verneområdestyra. Desse er samansette av representantar frå kommunar og fylkeskommunar med tilknyting til verneområdet, i tillegg er representantar oppnemnde av Sametinget med der det er aktuelt». 

Videre skriver KLD om vern av fjellområder at: 

«Om lag 75 pst. av nasjonalparkane, 70 pst. av landskapsvernområda og litt over 20 pst. av naturreservata ligg i fjellet. Om lag 35 pst. av arealet over 900 meter over havet er verna. Det finst naturtypar i fjellet som treng betre vern, men i hovudsak reknar ein målet om representativt vern av fjellet som oppnådd.»

Når det gjelder skogvern skriver KLD at:

«Regjeringa vil i 2022 halde fram med å følgje opp Stortingets mål om å verne 10 pst. av skogen gjennom frivillig vern av privateigd skog og vern av offentleg eigd skog.». Videre skriver KLD at «Frivillig vern av privateigd skog er venta å føre til vern av viktige skogareal òg i 2022. Vern av skog eigd av Statskog er òg venta i 2022, som ei oppfølging av Stortingets oppmodingsvedtak om å gjennomgå eigedommane til Statskog SF med sikte på å verne aktuelt areal. Miljødirektoratet vil følgje opp Statskogs sal av eigedommar ved å vurdere å bruke forkjøpsretten på areal som er viktige for vern eller for makeskifte. Tiltak vil bli vurderte slik at viktige skogområde på statsallmenning kan vernast.».

Om bevaring av verdifull natur skriver KLD at:

«Områda som er verna i dag, inneheld ikkje i tilstrekkeleg grad dei ulike naturtypane i Noreg. Særleg natur i lågtliggjande område i Sør-Noreg under 300 moh. er ikkje godt nok representert. Verneområda dekkjer heller ikkje i tilstrekkeleg grad natur som er trua av utrydding.» Og videre: «For å dekkje desse manglane er det nødvendig å verne om lag 600 km2 . I 2022 vil prosessen for å verne desse områda halde fram. Desse nye verneområda skal ikkje omfatte skog eller marine område. Vern av slik natur skjer gjennom eigne prosessar.» 

Om prosesser med nye verneplaner skriver KLD videre: 

«Verneplanprosessane skal vere gode og inkluderande. Alle dette gjeld, kan på vanleg måte uttale seg i breie, opne høyringar, og det blir gjort grundige avvegingar mellom verneinteresser og andre samfunnsinteresser før eit eventuelt vedtak om vern blir gjort. Sametinget og andre relevante samiske interesser blir konsulterte der det er aktuelt. Lokal forankring er viktig for eit godt resultat i vernearbeidet. 

I prosessen med å finne fram til lokalitetar for å dekkje manglar i eksisterande vern har det også komme forslag til område som kan eigne seg for å bli nasjonalpark eller landskapsvernområde. Miljødirektoratet har vurdert naturverdiane i desse områda og hatt dialog med alle aktuelle kommunar. I 2022 vil regjeringa gjennom Miljødirektoratet og statsforvaltaren gjennomføre vidare prosessar med sikte på vern i områda der direktoratet har vurdert at det er tilstrekkeleg verneverdiar og mogleg å få lokal aksept for vern. Det blir lagt vekt på lokal forankring. Dei aktuelle områda er fire heilt nye verneområde – Sunnmørsalpane, Hornelen, Masfjordfjella og Øystesefjella. Seks område kan bli gjort om frå landskapsvernområde til nasjonalpark – Lyngsalpan, Sylan, Trollheimen, Ålfotbreen, Oksøy-Ryvingen og FlekkefjordListastrendene. I tillegg er det ei rekke større og mindre utvidingar av noverande verneområde. Bevaring av fleire av desse store, samanhengande naturområda som vi har att i Noreg, er viktig av mange grunnar. Det sikrar samanhengande landskap, gjer at nokre artar kan tole klimaendringane betre, og bevarer økologiske nettverk av naturområde.»

Mineralnæringen:

Om mineralnæringen skrive Nærings- og fiskeridepartementet bl.a.:

«Mineralloven ble evaluert i 2018 av et utvalg som anbefalte at det ble vurdert endringer i loven på flere områder. Oppfølgingen av evalueringen har vært todelt. Regjeringen oppnevnte 23. juni 2020 et offentlig utvalg (Minerallovutvalget) som har fått et bredt mandat til å foreslå endringer i mineralloven. Utvalget skal levere sin innstilling innen 1. juli 2022. Etter at utvalgets NOU er fremlagt og har vært på offentlig høring, vil Nærings- og fiskeridepartementet komme tilbake til Stortinget om saken. 23. juni 2020 ble det også sendt på offentlig høring forslag til enkelte endringer i mineralloven. Prop L 124 (2020–2021) om endringer i mineralloven (kvalifikasjonskrav, rekkefølgekrav, overdragelse av driftskonsesjon m.m.) ble behandlet i Stortinget 4. juni 2021 (behandlet andre gang 7. juni), og forslagene ble vedtatt med unntak av forslag om rekkefølgekrav som er oversendt Minerallovutvalget for vurdering.»

USS har hatt flere møter med minerallovutvalget, og har sendt skriftlige innspill. USS følger saken tett.