Home / Node / Statsbudsjettet 2022: Endringer i skattereglene som følge av overgang til kontantstrømskatt - konsekvensene for kommunenes eiendomsskatt er fortsatt uavklart

Statsbudsjettet 2022: Endringer i skattereglene som følge av overgang til kontantstrømskatt - konsekvensene for kommunenes eiendomsskatt er fortsatt uavklart

Regjeringen foreslår endringer i grunnrenteskatten for vannkraft for å ta hensyn til samvirkningen med selskapsskatten. Endringsforslaget - som blant annet innebærer en satsøkning på grunnrenteskatten fra 37 pst til 47,4 pst -  har sammenheng med lovendringen i grunnrenteskatten, som ble vedtatt i desember 2020 og trådte i kraft med virkning for inntektsåret 2021, hvor grunnrenteskatten for nye utbygginger ble lagt om til en kontantstrømskatt med en umiddelbar utgiftsføring  av investeringene. LVK har i høringen etterlyst en redegjørelse for konsekvensene dette har for kommunenes eiendomskatt på vannkraftanlegg. Departementet skriver at  seg gjøre å beregne effekten på eiendomsskatten, men  "antar" at konsekvensene på lengre sikt vil være provenynøytral. Dette er en uholdbar redegjørelse fra departementets side. LVK kan heller ikke se at redegjørelsen er korrekt. Som følge av makstaket for eiendomsskatten på kr 2,74 kWh, finner LVK det sannsynlig at forslaget ikke blir provenynøytralt for kommunene, slik departemantet antar. Tvert i mot er det LVKs syn at kommunenes eiendomsskatteinntekter vil kune bli varig bli lavere som følge av høyere grunnrenteskatt etter endt investeringsperiode. .

 

Regjerings forslag er i tråd med forslaget som ble sendt på høring 11. mai 2021. Konkret går forslaget ut på at grunnrenterelatert selskapsskatt fradragsføres i grunnlaget for grunnrenteskatten. Når grunnrenterelatert selskapsskatt fradragsføres, blir skattegrunnlaget i grunnrenteskatten lavere. Det foreslås derfor at grunnrenteskattesatsen oppjusteres fra 37 pst. til 47,4 pst. for å videreføre samme effektive marginalskatt på 59 pst. Regjeringen foreslår at forslaget til endringer skal tre i kraft allerede med virkning fra og med inntektsåret 2021.

Forslaget anslås å gi en påløpt reduksjon i skatteinntektene til staten for 2021 på om lag kr. 280 millioner sammenlignet med gjeldende regler. Provenytapet antas å motsvares av økte skatteinntekter i påfølgende år, slik at omleggingen til kontantstrømskatt blir samlet sett om lag provenynøytral i nåverdi. I høringsforslaget var anslaget kr. 200 millioner.

Siden grunnrenteskatten kommer i fradrag i eiendomsskattegrunnlaget, får endringer i grunnrenteskatten også betydning for kommunenes eiendomsskatteinntekter. LVKs hovedinnvending mot endringene har vært at de økonomiske konsekvensene for kommunene ikke er avklart. På side 149 i Prop. 1 LS omtales de økonomiske konsekvensene slik:

«Departementet bemerker at det ikke kan utelukkes at endringene i enkelttilfeller kan føre til lavere (eller høyere) eiendomsskatt. Store vannkraftanlegg (effekt på 10 000 kVA eller mer) har særlige eiendomsskatteregler som sikrer vertskommunene høye og stabile inntekter, se nedenfor. På grunn av disse reglene er det krevende å overskue mulige konsekvenser for enkeltkraftverk og enkeltkommuner. I tillegg avhenger virkningen for eiendomsskatt av utviklingen i kraftpriser fremover. Det er derfor ikke mulig å anslå konkret provenyvirkning for eiendomsskatten. Departementet antar likevel at omleggingen til kontantstrømskatt samlet sett ikke vil gi vesentlige utslag i eiendomsskatten til kommunene over tid. […]

Umiddelbar utgiftsføring av nye investeringskostnader mot en høyere grunnrenteskattesats (47,4 pst. mot 37 pst. i dag) vil isolert sett redusere fradraget for grunnrenteskatt de første årene. For en enkeltinvestering vil det trekke i retning av økt eiendomsskatt de første fem årene og tilsvarende lavere eiendomsskatt i senere år.

Omleggingen til kontantstrømskatt og den foreslåtte endringen for å håndtere samvirkningen med selskapsskatten anslås samlet sett å være om lag provenynøytral i nåverdi. […]»

LVK finner det uholdbart og sterkt kritikkverdig at regjeringen foreslår endringene uten noen nærmere avklaring av de økonomiske konsekvensene.

Overgangen til kontantstrømskatt vil kunne medføre store svingninger i eiendomsskattegrunnlagene. Grunnet makstaket for beregning av eiendomsskattegrunnlaget for kraftanlegg vil ikke perioden med redusert fradrag for grunnrenteskatt nødvendigvis gi økt eiendomsskatt fordi formuesverdien blir liggende over makstaket. Dette innebærer at kommunene ikke vil få ta del i fordelen av høyere eiendomsskatt som kommunene skulle hatt som følge av redusert eller negativ grunnrenteskatt de første årene etter investeringen etter overgang til kontantstrømskatt. Når grunnrenteskatten senere øker, vil kommunene få varig lavere eiendomsskatt.

For å unngå uheldige konsekvenser av lovendringen, har LVK bedt om at skatteloven § 18-5 endres slik at selskapenes adgang til å trekke fra grunnrenteskatt i eiendomsskatten fjernes. Videre har LVK bedt om at makstaket i eiendomsskatteloven § 8B-1 fjerde ledd oppheves. LVKs forslag er nevnt, men ikke vurdert nærmere.

Flertallet i finanskomiteen understreket ved behandlingen av statsbudsjettet for 2021 at det er viktig at effektene av omleggingen evalueres på et tidlig tidspunkt slik at behovet for eventuelle ytterligere forbedringer kan vurderes, jf. Innst. 4 L (2020–2021). Om dette uttaler regjeringen på side 263 i statsbudsjettet:

«Evaluering av endringene i grunnrenteskatten bør blant annet baseres på statistikk og erfaringer fra skattefastsettingen. For å få tilstrekkelig grunnlag for å vurdere endringen bør en derfor ha noen års erfaring fra skattefastsettingen før evalueringen gjennomføres.»

Endringene i grunnrenteskatten blir en viktig sak for LVK fremover. LVK kan ikke akseptere at en evaluering først vil foretas om noen år, og vil fastholde at makstaket og adgangen til å trekke fra grunnrenteskatten i eiendomsskatten må oppheves.