Home / Nyheter / Staten anker ikke eiendomsskattedom - seier til Kommunene og LVK

Staten anker ikke eiendomsskattedom - seier til Kommunene og LVK

Det betyr at Oslo tingretts dom 15. juni 2021 blir stående. I dommen fikk kommunene Bremanger, Sogndal, Voss, Kvam, Vaksdal, Modalen, Vik, Samnanger, Høyanger, Ulvik, Eidfjord, Masfjorden og Gulen fullt medhold i at vedtak fra skatteklagenemnda om eiendomsskattegrunnlag for kraftanlegg tilhørende SFE Produksjon AS og BKK Produksjon AS for inntektsårene 2014 til 2016 er ugyldige. LVK var partshjelp til støtte for kommunene, og kommunene og LVK ble også tilkjent sakskostnader.

At staten ikke ønsker å anke, innebærer at dommen er rettskraftig. Dommen er prinsipiell og har stor økonomisk betydning for kommunenes eiendomsskatteinntekter fra kraftanlegg de aktuelle årene.

 

Saken gjald hvilke driftsmidler som skal inngå i beregningen av fradraget for fremtidige kostnader til utskifting av driftsmidler etter skatteloven § 18-5 fjerde ledd frem til lovendringen som trådte i kraft fra og med inntektsåret 2017 (eiendomsskatteåret 2019). Jo flere driftsmidler som tas med i beregningen, desto lavere blir eiendomsskattegrunnlaget.

Saken har sin bakgrunn i Høyesteretts dom i SKS-saken i 2015, hvor Høyesterett kom til at såkalte produksjonsrelaterte nettanlegg ikke var en del av kraftproduksjonsanlegget, men skulle verdsettes og eiendomsbeskattes som selvstendige skatteobjekter. Det samme gjaldt etter Høyesteretts syn en hytte på fjellet, to garasjer og et administrasjonsbygg, fordi disse ikke hadde en «direkte funksjon i den løpende kraftproduksjonen».

På bakgrunn av SKS-dommen, fattet skattekontoret endringsvedtak for flere kraftanlegg for inntektsårene 2014 til 2016 hvor det var tatt med driftsmidler ved beregning av fremtidige utskiftningskostnader som etter kontorets vurdering ikke var å anse som en del av kraftanlegget og dermed ikke skulle inngå i beregningen etter skatteloven § 18-5 fjerde ledd. Skattekontoret la til grunn at det avgjørende for om driftsmidlene skal inngå i beregningen av fremtidige utskiftningskostnader var om driftsmidlene kan anses å ha tilstrekkelig tilknytning til kraftproduksjonen.

Fire kraftselskaper påklaget skattekontorets vedtak og fikk i strid med anbefalingen fra skattekontoret sekretariat medhold i skatteklagenemnda. Skatteklagenemnda kom til at det ikke er et krav om at driftsmidlene må være en del av det fysiske «kraftanlegget» eller ha en direkte funksjon i den løpende kraftproduksjonen for at det skal foreligge fradragsrett for utskiftningskostnader knyttet til driftsmidlene. 

For de aktuelle kommunene medførte Skatteklagenemndas vedtak at eiendomsskattegrunnlagene for kraftanlegg tilhørende de fire kraftselskapene samlet ble redusert med om lag kr. 2 milliarder for inntektsårene 2014 til 2016. Det utgjør om lag kr. 14 millioner i reduserte eiendomsskatteinntekter til de berørte kommunene. Kommunene og LVK tok ut søksmål om gyldigheten av vedtakene. Sakene som gjaldt SFE og BKK ble forent til felles behandling i tingretten. Samtidig ble sakene som gjaldt to andre kraftselskaper ble avtalt stanset i påvente av dom i den første saken.

Oslo tingrett ga i dom 15. juni 2021 kommunene og LVK fullt medhold i at skatteklagenemndas vedtak er ugyldige. Tingretten konkluderer med følgende:

«Samlet sett tilsier dette at fradragsretten for inntektsårene 2014-2016 må begrenses til driftsmidler som har en direkte funksjon i den løpende kraftproduksjonen. Saksøkerne har dermed nådd frem med sitt syn på lovtolkningen. Skatteklagenemndas vedtak bygger på feil rettsanvendelse når det er lagt til grunn at klagene skal tas til følge, slik at det ble godtatt fradrag for alle driftsmidler som er nødvendige for å realisere verdien av kraftproduksjonen. På denne bakgrunn oppheves alle de fire vedtakene fra Skatteklagenemnda som ugyldige.»

I og med at dommen er rettskraftig, må resultatet legges til grunn generelt. Den økonomiske betydningen av saken er følgelig stor for alle kommuner som skriver ut eiendomsskatt på kraftanlegg.

Kommunene og LVK ble representert av advokatene Caroline Lund og Ina Storstrøm.

Dommen kan leses her.