Borgarting lagmannsrett opphever statens vedtak om sjødeponi i Førdefjorden
Staten har gitt tillatelse til gruvedrift på Engebøfjellet etter mineralloven, og tillatelser til deponering av gruveavfall i Førdefjorden etter forurensingsloven. I 2022 saksøkte Naturvernforbundet og Natur og Ungdom staten, med påstand om at de fire vedtakene var i strid med EUs vanndirektiv og vannforskriften. Miljøorganisasjonene tapte i tingretten, men har nå fått medhold i lagmannsretten, som har kjent vedtakene ugyldige.
Spørsmålet i saken var om vanndirektivet, som gjennomfører EUs rammedirektiv for vann (Europaparlaments- og rådsdirektiv 2000/60/EF), og som retter seg mot alle sektormyndigheter, var til hinder for at det kunne gis tillatelse etter forurensningsloven og mineralloven.
Konkret gjaldt saken spørsmålet om samfunnsnytten av de nye inngrepene eller aktivitetene var større enn tapet av miljøkvaliteten, jf. vannforskriften § 12 andre ledd bokstav b jf. vanndirektivet artikkel 4 nr. 7. Etter bestemmelsen vil det ikke foreligge en overtredelse av direktivet dersom “the reasons for those modifications or alterations are of overriding public interest and/or the benefits to the environment and to society of achieving the objectives set out in paragraph 1 are outweighed by the benefits of the new modifications or alterations to human health, to the maintenance of human safety or to sustainable development, […].”
Under ankeforhandlingen innhentet lagmannsretten en rådgivende uttalelse fra EFTA-domstolen, som presiserte at rent private økonomiske interesser ikke kan anses som «overriding public interest» etter vanndirektivet, men at hensyn til sysselsetting, bosetting og forsyningssikkerhet etter omstendighetene kan være relevante.
Lagmannsretten vurderte konkret om de økonomiske og sosiale interessene i området kunne utgjøre et tvingende allment hensyn, og påpekte at terskelen for dette er høy. Retten viste til EFTA-domstolens uttalelse om at vilkåret for eksempel kan være oppfylt når et prosjekt er «basert på behovet for å oppnå sysselsettingsvirkninger og dermed sikre bosetting i regioner som opplever betydelig fraflytting og sosial nød». Lagmannsretten fant det «klart» at terskelen ikke var nådd i saken.
Videre påpekte retten at hensynet til forsyningssikkerhet for kritiske mineraler etter omstendighetene kan utgjøre en «overriding public interest», men konkluderte med at det ikke forelå tilstrekkelig dokumentasjon for dette:
«Lagmannsretten mener at det faktiske kunnskapsgrunnlaget staten har innhentet er utilstrekkelig. Staten har under ankeforhandlingen fremlagt noe dokumentasjon for å underbygge vurderingen i den kongelige resolusjonen om hensynet til forsyningssikkerhet. Det er tale om blant annet ulike pressemeldinger og artikler fra media, samt rapporter som generelt belyser blant annet spørsmål rundt forsyningssikkerhet for rutil, Norges nasjonale sikkerhetsstrategi og utviklingen i EU og for internasjonalt samarbeid på mineralområdet. Det foreligger imidlertid ingen analyse av Engebø-prosjektets betydning for forsyningssikkerheten i EØS-området […]
Den mangelfulle vurderingen av hensynet til forsyningssikkerhet medfører at staten ikke har godtgjort at den «ikke bare viser til et teoretisk tvingende allment hensyn, men snarere har basert seg på en detaljert, konkret analyse av prosjektet før de har konkludert med at vilkårene for unntak fra forringelsesforbudet var oppfylt», jf. avsnitt 34 i EFTA-domstolens rådgivende uttalelse.»
Departementet foretok en ny vurdering av det opprinnelige vedtaket etter uttalelsen fra EFTA-domstolen. Staten besluttet å opprettholde tillatelsen, men la i begrunnelsen særlig vekt på de hensyn EFTA-domstolen fremhevet. Staten mente at det opprinnelige vedtaket – som var gjenstand for den verserende ankesaken – ikke lenger var relevant, og at saken måtte heves med mindre den nye vurderingen ble innlemmet i rettens behandling. Lagmannsretten avviste dette og vurderte det som lite treffende å betegne den kongelige resolusjonen som en ny realitetsvurdering. Retten uttalte at vurderingene i den kongelige resolusjonen fremsto som «en begrunnelse for hvorfor staten mener at vedtakene søksmålet retter seg mot, er gyldige».
Lagmannsretten konkluderte med at tillatelsene til gruvedrift med sjødeponi i Førdefjorden er ugyldige og må oppheves. Dommen er ikke rettskraftig, og staten har varslet at det vil bli foretatt en nærmere vurdering av om saken skal ankes til Høyesterett.
Avgjørelsen stadfester ikke et generelt forbud mot sjødeponi, men illustrerer at det stilles strenge krav til utredning og begrunnelse for slike tillatelser. Dommen kan få betydning for lignende saker nasjonalt.
Har du spørsmål om forvaltning av naturressurser, miljørett eller offentlig forvaltning? Advokatfirmaet Lund & Co har flere dyktige advokater med høy kompetanse innen disse fagområdene. Kontakt oss gjerne dersom du har spørsmål eller har behov for juridisk bistand.