Den russiske invasjonen av Ukraina i februar 2022 drev mange ukrainere på flukt. Norge ga ukrainerne kollektiv beskyttelse, og både i 2022 og 2023 ankom over 30 000 flyktninger. Det ekstraordinært høye ankomsttallet medførte utfordringer knyttet til bosetting, integrering og offentlig tjenestetilbud. I juni 2022 vedtok Stortinget en midlertidig lov med regulering for en rekke ulike sektorer, herunder bolig, barnevern, skole, helse og på integreringsfeltet. Hovedformålet med det midlertidige regelverket er å øke kommunenes kapasitet til bosetning. Dette inkluderer både å oppdrive boliger til ankomne flyktninger, og å sikre flyktningene og de øvrige innbyggerne i kommunen et forsvarlig tjenestetilbud.

I 2023 ble de midlertidige reglene, med visse endringer, forlenget til 1. juli 2024. I desember 2023 sendte departementet et forslag på høring om å forlenge regelverket frem til 1. juli 2025.

Oppdraget som Lund & Co og Proba har gjennomført for departementet har bestått i en følgeevaluering av det midlertidige lovendringene. Evalueringen har tatt utgangspunkt i følgende problemstillinger:

  • Er de midlertidige lovendringene treffsikre, hensiktsmessige og anvendbare?
  • Bør noen av de midlertidige endringene i integreringsloven innføres i det ordinære integreringsregelverket?
  • Var lovgivningsprosessen hensiktsmessig?
  • Ble de midlertidige reglene formidlet på en hensiktsmessig måte til brukerne av loven?

Vurderingene i rapporten er blant annet basert på intervjuer med en rekke statlige aktører, som for eksempler departementer, direktorater og kommuner, og spørreundersøkelser hos høringsinstanser og kommuneansatte.

I rapporten konkluderer Proba og Lund & Co med at de midlertidige reglene stort sett har vært treffsikre og hensiktsmessige i den forstand at de har gitt et bidrag til å avlaste kommuner som har hatt presset kapasitet i perioder som følge av den store tilstrømningen av flyktninger. Den midlertidige reguleringer har imidlertid ikke bidratt i vesentlig grad til å løse underliggende viktige utfordringer som mangel på egnede boliger til flyktninger og personell- og kapasitetsmangler i helsetjenesten i kommunene.

Funnene i rapporten viser videre at det ikke er vesentlig lettere å integrere ukrainske flyktninger enn andre flyktninger. Det gir grunn til å stille spørsmål ved om man bør opprettholde så omfattende midlertidig regulering i integreringsloven for nettopp denne gruppen, eller gjøre regelverket likere det som også gjelder for andre flyktninger. Mindre bruk av midlertidige regulering for ukrainerne vil både gi et enklere regelverk og større grad av likebehandling mellom ulike grupper av flyktninger.

Videre konkluderte Proba og Lund & Co med at lovgivningsprosessen fungerte godt til tross for at man hadde knapt med tid. Forslagene til endringer ble fremsatt samlet i ett høringsnotat, hvor de enkelte delene ble utarbeidet av det departementet som hadde fagansvar for den enkelte loven. I alt var seks departementer involvert ved første gangs vedtakelse i 2022. Høringsfristen ble satt til bare én uke. Til tross for uvanlig korte frister, er hovedinntrykket at samarbeidet mellom departementene var effektivt og at høringsinstansene klarte å tilpasse seg høringsfristen. Proba og Lund & Co konkluderte derfor med at prosessen var hensiktsmessig og at erfaringene fra det tverrdepartementale samarbeidet kan være til nytte ved en lignende ekstraordinær situasjon.

Oppdraget innebar en løpende evaluering, og har derfor resultert i både en delrapport som ble publisert i desember 2023 og i sluttrapporten som er publisert nå. De som arbeidet med rapporten fra Lund & Co var Silje Aga Rogan, Hilde K. Ellingsen, Hanna Hågensen Aasen og Carsten Smith Elgesem.

Rapporten kan lastes ned her: Følgeevaluering av midlertidige lovendringer som følge av høye ankomster av fordrevne fra Ukraina – sluttrapport – regjeringen.no

Relaterte nyheter

Se alle nyheter