Fullt gjennomslag for Åseral kommune og LVK i prinsipielt viktig rettssak om endring av konsesjonskraftpris ved revisjon
Dommen er prinsipielt viktig for alle vertskommuner med revisjonsprosesser, igangværende eller kommende. Kommunen og LVK opptrådte som partshjelpere til staten og ble av tingreten tilkjent fulle sakskostnader. Les mer nedenfor.
Saken gjelder gyldigheten av konsesjonsvilkår om konsesjonskraftpris i to vedtak fra Olje- og Energidepartementet (OED) i 2013 og 2017. Begge vedtakene omfattet både opprustning og utvidelse av vannkraftanlegg og revisjon av eldre konsesjoner i Mandalsvassdraget i Åseral kommune. OED fastsatte konsesjonskraftprisen til gjennomsnittlig selvkost (såkalt OED-pris) både for de nye og for de eksisterende konsesjonene, som var gitt før 10. april 1959. Gjennom vedtakene ble konsesjonskraftprisen kommunen må betale, redusert fra om lag 25 øre/KWh til 11,2 øre/KWh (OED-pris).
Agder Energi Vannkraft gikk til søksmål med påstand om at staten v/ Olje- og energidepartementet ikke hadde adgang til å revidere prisvilkåret i konsesjonene som var gitt før 10. april 1959 fra individuell selvkost til OED-pris.
LVK, Åseral kommune og Konsesjonskraft IKS erklærte såkalt partshjelp til støtte for staten. Prosessfullmektig for partshjelperne var advokat (H) Stein Erik Stinessen i Lund & Co.
LVK er tilfreds med å ha fått gjennomslag på alle punkter i saken. Partshjelperne ble også tilkjent fulle sakskostnader.
Dommen slår fast – og bekrefter LVKs syn – om at revisjonsadgangen er ment å være vid, og også kan omfatte økonomiske vilkår. Retten legger videre til grunn at det ikke er et vilkår for revisjon at endringen bare skal ha et miljømessig formål. Retten påpeker at revisjonsadgangen må forstås slik at samtlige vilkår som er oppstilt i en konsesjon kan revideres, også vilkårene knyttet til konsesjonskraftpris.
Dommen slår også fast at det mest grunnleggende hensynet bak konsesjonskraftordningen er ønsket om å sikre vertskommunene en andel av kraften til rimelig pris. Dette tilsier at forvaltningen skal kunne gjøre justeringer som ut fra dette formålet oppfattes som hensiktsmessige.
Retten konkluderer med at endring av prisvilkåret for konsesjoner gitt før 10. april 1959 – individuell selvkost – heller ikke er i strid med Grunnlovens forbud mot å gi lover tilbakevirkende kraft.
Dommen kan du lese her. Dommen er ikke rettskraftig. Ankefristen er en måned.