Høyesterett skal prøve spørsmål om kravene til årsakssammenheng ved erstatning etter anbudskonkurranse
Hålogaland lagmannsretts avsa i juni 2025 dom i en sak mellom selskapet Onos Ole Nordmo & Sønn AS (ONOS) og Målselv kommune. Saken gjaldt et krav om erstatning for positiv kontraktsinteresse, etter en åpen anbudskonkurranse basert på reglene om offentlige anskaffelser.
Etter anskaffelsesloven § 10 har en leverandør krav på erstatning for tap som følge av brudd på anskaffelsesloven. For at kommunen i en sak som denne skal kunne bli erstatningsansvarlig, må det foreligge et ansvarsgrunnlag, et økonomisk tap med erstatningsrettslig vern og årsakssammenheng mellom tapet og kommunens brudd anskaffelsesregelverket. Erstatning for positiv kontraktsinteresse ved offentlige anskaffelser innebærer dekning for tapet av fortjenesten leverandøren ville hatt dersom den hadde fått kontrakten.
Hovedspørsmålene lagmannsretten tok stilling til i saken var 1) om tilbudet fra leverandøren som ble tildelt kontrakten skulle ha vært avvist fordi det ikke oppfylte ett av kvalifikasjonskravene i kommunens konkurransegrunnlag, og 2) om kontrakten i så fall skulle ha blitt tildelt ONOS (spørsmålet om årsakssammenheng).
Høyesteretts ankeutvalg har sluppet spørsmålet om årsakssammenheng inn for behandling i Høyesterett. Kjernen i dette spørsmålet er om det er klar sannsynlighetsovervekt for at oppdraget skulle ha gått til ONOS, dersom tilbudet fra leverandøren som ble tildelt kontrakten hadde blitt avvist.
Lagmannsretten la til grunn at det avgjørende var om kommunen i et slikt tilfeller ville ha hatt saklig grunn til å avlyse konkurransen og om kommunen rent faktisk ville ha gjort dette, istedenfor å tildele kontrakten til ONOS. Bakgrunnen var at det kun var kommet inn tre tilbud, der ett var blitt avvist innledningsvis.
Lagmannsretten anså det mest sannsynlig at kommunen ville ha avlyst konkurransen dersom tilbudet fra den som ble tildelt kontrakten hadde blitt avvist, slik at kommunen hadde blitt stående igjen med bare ett tilbud. Lagmannsretten la særlig vekt på et brev fra kommunen med varsel om mulig avlysning av konkurransen dersom det bare ble én tilbyder igjen i konkurransen og vitneforklaringer fra kommunens representanter. Retten mente det ikke var holdepunkter for at kommunen forsøkte å posisjonere seg eller opptre illojalt overfor ONOS. Videre mente lagmannsretten at kommunen ville hatt saklig grunn til å avlyse konkurransen, og pekte på at manglende konkurranse er et saklig grunnlag for avlysning og at gode grunner talte for å prøve å få økt konkurranse ved en ny gjennomføring og dermed lavere priser. Kravet til årsakssammenheng ble derfor ikke ansett oppfylt.
Det er nå ventet at de rettslige rammene for dette spørsmålet vil avklares nærmere i Høyesterett.