Stiftelsen Lovdata vant en prinsipielt viktig sak om databasevern, som ble avgjort av Høyesterett 11. september.

Lund & Co v/advokat Jon Wessel-Aas representerte Lovdata i prosessen som fikk sin avslutning med Høyesteretts avgjørelse. Advokat Mathilde Wilhelmsen bistod også i arbeidet.

Mer en 40 000 filer inneholdende avgjørelser fra Høyesterett var blitt kopiert fra Lovdatas databaser og publisert på nettstedet Rettspraksis.no, uten samtykke fra Lovdata.

Høyesterett kom til at uttrekk og tilgjengeliggjøring på internett av de aktuelle filene fra disse databasene var i strid med Lovdatas enerett etter åndsverkloven § 24.

Rettsavgjørelser som sådanne er offentlige dokumenter uten vern etter åndsverkloven, og borgerne har krav på innsyn i dem hos staten. Når det gjelder den private stiftelsen Lovdatas innsamling, bearbeiding og systematisering av slike avgjørelser i databaser som inngår i Lovdatas rettsinformasjonssystemer, reguleres imidlertid  rettighetene til disse databasene av åndserkloven § 24 om databasevern.

Formålet med databasevernet, som er en etablert rettighet i hele Europa, er å beskytte betydelige investeringer som foretas i etablering av databaser, for dermed å oppmuntre til investeringer som antas å ha stor betydning i et samfunn med sterk vekst i tilgangen til informasjon. Åndsverkloven, herunder reglene om databasevern, bygger på internasjonale rettskilder og reflekterer lovgivers bevisste avveining av rettighetshavernes legitime rettigheter på den ene siden og ytringsfriheten på den andre siden. Hensynet til ytringsfriheten kunne i denne saken ikke slå igjennom overfor lovens klare bestemmelser.

Høyesteretts kjennelse gir veiledning for avveiningen mellom databaseretten etter åndsverkloven og ytringsfriheten. Kjennelsen gir videre veiledning om tolkningen av åndsverkloven § 14, som unntar visse offentlige dokumenter fra vern etter loven.

Les avgjørelsen i sin helhet