Passer vertskommunesamarbeid og anskaffelsesreglene sammen?

I en utredning Lund & Co og Menon har skrevet for KS FoU om forsterkede interkommunale samarbeid, har vi tatt til orde for endringer i kommuneloven som gjør det enklere for kommunene å overholde anskaffelsesregelverket. Utredningen kan du lese på KS hjemmesider. Vi har blant annet pekt på at vertskommunemodellen, som er mye brukt, er dårlig tilpasset unntakene i anskaffelsesforskriften. Rapporten er i ettertid omtalt på Anbud 365 sin hjemmeside.

Artikkelen til Anbud 365 har utløst en viss debatt da mange innkjøpssamarbeid nettopp er organisert som vertskommunesamarbeid. En kartlegging gjennomført av NIVI Analyse AS i 2020 viste at hele 19 av 36 kartlagte innkjøpssamarbeid var organisert som vertskommunesamarbeid. Kartleggingen er gjennomført før dagens kommunelov var implementert, og kommunene hadde den gang enda færre lovregulerte modeller.

Vertskommunesamarbeid, som er regulert i kommuneloven kapittel 19, kjennetegnes enkelt forklart ved at samarbeidskommunen delegerer utførelsen av oppgaver til vertskommunens administrasjon mot kostnadsdekning. Mange samarbeidskommuner opplever derfor at modellen gir lite innflytelse på hvordan oppgaven løses, svak styring og svak demokratisk kontroll. Den nærmere organiseringen er regulert i en samarbeidsavtale mellom deltakerkommunene.

Vertskommuner er ikke egne rettssubjekt, men en del av vertskommunen. Unntaket for utvidet egenregi i anskaffelsesforskriften §§ 3-1 og 3-2 kan derfor ikke brukes. Etter vårt syn er det en risiko for at vertskommunesamarbeid, som faller innenfor virkeområdet til anskaffelsesreglene, heller ikke vil regnes som offentlig-offentlig samarbeid etter anskaffelsesforskriften § 3-3, men som ordinære tjenestekjøp. Årsaken er det i praksis fra KOFA og EU-domstolen er lagt til grunn at offentlig-offentlig samarbeid må være reelt i den forstand at alle parter må bidra aktivt til å løse en felles oppgave. Bidraget kan fra deltakerne i samarbeidet kan ikke utelukkende bestå av kostnadsdekning. Se for eksempel KOFA-2017-107. Det krever derfor særskilt tilpasning av et vertskommunesamarbeid, dersom det skal regnes som et offentlig-offentlig samarbeid.

Vårt råd til kommuner som vurderer å etablere et innkjøpssamarbeid, vil derfor være å velge en annen modell som er enklere å tilpasse til unntakene i anskaffelsesforskriften. Det reduserer risikoen for budd på anskaffelsesreglene. Selv med de samarbeidsmodellene som er tilgjengelig for kommunene i dag, finnes det alternativer som er bedre egnet for et innkjøpssamarbeid.