Kampen mot utvidelse tas opp i Høyesterett
«Vi bistår ankende parter som er tilfredse med at anken over lagmannsrettens dom er henvist til behandling i Høyesterett. Anken er begrunnet med at lagmannsretten har lagt til grunn en uriktig tolkning av servituttene når den – i motsetning til tingretten – kom til at servituttene ikke var å anse som en strøksservitutt.
For det første reiser saken et prinsipielt spørsmål om hvilke momenter som skal vektlegges ved vurderingen av hva som utgjør det relevante «område» for en potensiell strøksservitutt i servituttlova § 4 sin forstand. Dette spørsmålet er ikke behandlet av Høyesterett, og underrettspraksis er sprikende.
For det andre reiser saken prinsipielle spørsmål om forholdet mellom virksomhetsservitutter/konkurranseklausuler og byggeservitutter. Lagmannsretten har tilsynelatende lagt til grunn at bestemmelsene i skjøtet enten må anses å utgjøre en konkurranseklausul eller en strøksservitutt om hyttebebyggelse. Lagmannsretten har ikke sett hen til at skjøtets bestemmelser kan utgjøre ulike negative servitutter (slik tingretten la til grunn) eller at også en virksomhetsservitutt kan være en strøksservitutt, fordi den tilgodeser flere enn påhefterens interesser. Det foreligger ikke praksis fra Høyesterett om disse spørsmålene.
Endelig reiser saken spørsmål om klausuleringer i kjøpekontrakter og skjøter for tidligere utparselleringer (med en noe annen ordlyd) samt bebyggelsesplaner/reguleringskart utarbeidet av den som har stiftet flere private byggeservitutter, er av betydning for vurderingen av om det foreligger en strøksservitutt etter servituttlova § 4. Heller ikke dette spørsmålet er avklart av Høyesterett.
Saken reiser etter dette flere prinsipielle spørsmål om tolkningen av negative servitutter og servituttlova § 4, som må anses å ha betydning utenfor den foreliggende sak. Det illustreres for det første av det faktum at en rekke eiendommer på Geilo er påheftet likelydende negative servitutter som båndlegger utnyttelsen av arealet. Dersom lagmannsrettens dom skulle bli stående uprøvd av Høyesterett, vil det herske stor usikkerhet om det nærmere innholdet i disse heftelsene, og hvem som har kompetanse til å påberope seg dem. Negative byggeservitutter finnes også en rekke andre steder i Norge, herunder i flere hytteområder. Hvilke prinsipper som skal ligge til grunn for tolkningen av disse, er en problemstilling som blir stadig mer aktuell, i takt med utviklingen i retning økt fortetting og transformasjon i bebygde områder.»