I dag er erstatningsreglen inntatt naturmangfoldloven § 19: «Når husdyr og tamrein blir drept eller skadet av rovvilt, yter staten full erstatning for tapet (…).» Regelen er enkel, men virkeligheten er komplisert,

Dyreeier får ikke full erstatning. Dagens regler sikrer ikke dyreeier full erstatning slik det er forutsatt i naturmangfoldloven § 19, men pålegger dyreeier å bevise forhold som det er praktisk umulig å bevise. Reglene virker tilslørende, ved at samfunnet har en oppfatning om at dyreeier får erstatning hvis dyr tas av rovvilt, mens realiteten er at bare omtrent halvparten av erstatningskravene tas til følge. I tillegg stilles det vilkår og gis begrunnelser fra forvaltningen som fremstår som mistenkeliggjørende, både med hensyn til om det foreligger reelle tap, og om dyreeier tar tilstrekkelig godt vare på dyra sine. Tap av husdyr til rovvilt er en konsekvens av at rovdyra er vernet. Det er husdyreierne som bærer belastningen med fredning når reglene praktiseres slik at dyreeier ikke får full erstatning.

Du kan lese hele kronikken her