Saken gjaldt tolkningen av eiendomsskattelovens verdsettelsesregler slik de lyder etter lovendringen som trådte i kraft 1. januar 2019. Spørsmålet lagmannsretten tok stilling til, var hvilken verdsettelsesmetode som skulle benyttes på smelteverkets bygninger. I tillegg hadde INEOS anført at kommunenes vedtak led av saksbehandlingsfeil. Spørsmålet om valg av verdsettelsesprinsipp etter endringen av eiendomsskatteloven i 2019 har ikke blitt prøvd av Høyesterett.

Da saken gikk for tingretten, omhandlet den også spørsmål om en rekke bygg på selskapets eiendom var produksjonsinstallasjoner og om selskapets to hovedtransformatorer var å anse som kraftnett. Kommunen vant på disse to spørsmålene i tingretten. Etter at tingretten avsa dom i saken, behandlet Høyesterett en sak om grensen mellom bygninger og produksjonsinstallasjoner i HR-2023-2428-A, der Alver kommune fikk medhold i at en rekke kaverner, tanker og byggverk på Mongstad raffineri var bygninger og ikke produksjonsinstallasjoner. Etter at Høyesteretts dom forelå, frafalt INEOS Tyssedal anførslene om bygninger og kraftnett. Selskapet opprettholdt anførsel om valg av verdsettelsesmetode og anførsel om mangelfull saksbehandling.

Ved verdsettelse av næringseiendom skal man som hovedregel benytte kapitaliserte leieverdier. Teknisk verdi skal benyttes når det «ikkje er mogleg» å verdsette eiendommen ved hjelp av hovedregelen, jf. eiendomsskatteloven § 8 A-2. INEOS Tyssedal anførte i saken at syv bygninger på selskapets eiendom som i takstvedtaket var verdsatt til teknisk verdi, skulle vært verdsatt ved hjelp av kapitalisert leieverdi. Ullensvang kommune gjorde gjeldende at det var korrekt å anvende teknisk verdi på de aktuelle bygningene, med den begrunnelse at det for disse byggene ikke fantes noe leiemarked og at det derfor ikke var mulig å benytte hovedregelen. Lagmannsrettens flertall viste som begrunnelse for sitt resultat til at det ikke finnes relevant markedsinformasjon for å fastsette en takst basert på kapitaliserte leieverdier for de aktuelle bygningene. Utleievurderingene blir da hypotetiske og dermed vilkårlige. Når det ikke er mulig å sette en pålitelig takst, vil kriteriet «ikkje er mogleg» være oppfylt. Saksbehandlingen var også i tråd med loven. Kommunen fikk tilkjent fulle sakskostnader.

INEOS Tyssedal var representert av advokatene Bettina Banoun og Erling Prestholdt Selen fra Advokatfirmaet Wiersholm.

Kommunen var representert ved advokatene Silje Aga Rogan og Vilde Weisser.

Dommen er ikke rettskraftig.