Lund & Co utreder utvidet lovgrunnlag for forsøk i offentlig sektor

Gjeldende forsøkslov gir statlig, fylkeskommunal og kommunal forvaltning adgang til å søke om unntak fra regler om organisering av offentlig virksomhet innenfor en gitt tidsperiode, slik at man kan teste ut og utvikle mer hensiktsmessige organisasjons- og driftsformer i offentlig sektor. Forsøk med avvik fra ellers bindende lovverk skal gi grunnlag for forbedring av offentlig tjenesteyting, og en bedre ressursutnyttelse i den offentlige forvaltning, uten at dette går på hensyn av borgernes individuelle rettigheter, sentrale saksbehandlingsregler og rettssikkerhetsgarantier. Et eksempel er ordningen med byrådsmodell, som i dag er gjeldende styringssystem i Oslo og Bergen, og som opprinnelig ble innført som en forsøksordning i Oslo med hjemmel i en forløper til forsøksloven. Liknende forsøk har også vært vellykket i Danmark, hvor man har høstet positive erfaringer med frikommuneforsøk innenfor grunnskole-, barnehage- og eldreomsorgsområdet.

I begynnelsen av 2020 evaluerte Oxford Research dagens forsøkslov. Evalueringen viste at forsøksloven ikke har blitt anvendt i den utstrekning man hadde ønsket, og at flere særlovshjemler har blitt opprettet som følge av at forsøksloven oppleves utilstrekkelig. Loven synes å ha mistet aktualitet, og den oppleves ikke å gi et tilstrekkelig handlingsrom for iverksettelse av ønskelige forsøk. På bakgrunn av disse erfaringene, har KS tatt initiativ til en rapport som utreder muligheten for en utvidelse av kommunenes adgang til å drive forsøksvirksomhet i offentlig sektor med hjemmel i forsøksloven.

Sammen med samarbeidspartnerne BDO og Proba Samfunnsanalyse skal Lund & Co, med advokatene Hilde K. Ellingsen og Silje Aga Rogan i spissen, utrede mulighetene for en utvidelse av gjeldende forsøkslovgivning. Sentralt i utredningen står spørsmålet om, og i så fall hvordan, adgangen til å drive forsøksvirksomhet etter forsøksloven kan utvides på en forsvarlig og hensiktsmessig måte.