Kommentarene er skrevet av advokat Constance Jessen Holm og Chirsti Erichsen Hurlen.

Næringsberedskapsloven ble vedtatt av Stortinget 1. desember 2011 og trådte i kraft 1. januar 2012. Lovens formål er å sikre samfunnets behov for varer og tjenester ved kriser, og sørge for nødvendig prioritering og omfordeling av varer og tjenester gjennom samarbeid mellom offentlige myndigheter og næringsdrivende. Loven regulerer forholdet mellom offentlige myndigheter og næringsdrivende ved forberedelser til og gjennomføring av samarbeidsrutiner og særskilte tiltak for kriser med vesentlige konsekvenser for tilgangen til varer og tjenester i Norge i krig, krigsfare og krigslignende forhold og i fredstid.

Etter Russlands invasjon av Ukraina i februar 2022 har oppmerksomhet om forsyningsrisikoen knyttet til kritiske råvarer økt, både i Norge og internasjonalt. Totalberedskapskommisjonen ble oppnevnt ved kongelig resolusjon 21. januar 2022 for å vurdere og fremme forslag til hvordan samfunnets samlede ressurser kan og bør innrettes for å videreutvikle samfunnssikkerhet og beredskap og sikre best mulig samlet utnyttelse av beredskapsressursene. Kommisjonen overleverte 5. juni 2023 sin utredning til Justis- og beredskapsdepartementet. I sin utredning, NOU 2023: 17 Nå er det alvor. Rustet for en usikker fremtid, påpeker kommisjonen blant annet at det er nødvendig å integrere næringslivet i nasjonal beredskap på en grunnleggende annerledes måte enn slik det gjøres i dag. Kommisjonen viser til at når beredskap drøftes, blir næringslivet ofte sett på som en leverandør til myndighetene. Kommisjonen mener at et slikt perspektiv er begrensende, og at man må se på næringslivet som en beredskapskapasitet, uavhengig av myndighetenes behov for leveranser. Samtidig er myndighetene avhengig av næringslivets kapasiteter i beredskap og krisehåndtering. Infrastruktur, lagerbeholdninger og produksjon av varer og tjenester er ofte i privat eierskap.

Kommentarene til næringsberedskapsloven er publisert i Karnov-tillegget i Lovdata Pro.

Advokatene i Lund & Co har skrevet og medvirket til flere lovkommentarer for Karnov: Eiendomsskatteloven, energiloven, kontantstøtteloven, medieansvarsloven, arbeidsmiljøloven, hanndyrloven og mineralloven (kommer).