SB 2018: Departementet fraråder at det innføres innsyns- og klagerett for kommunene, i strid med stortingsflertallets vedtak
I Prop. 1 LS (2017-2018) skriver departementet følgende:
«Departementet fraråder etter en vurdering av høringsinstansenes merknader at det innføres innsyns- og klagerett.»
Regjeringen fremmer derfor ikke forslag til regler i proposisjonen.
Selv om det ikke fremmes forslag om regler for innsyn og klage, redegjør departementet imidlertid for hvordan innsyns- og klageretten kan utformes dersom Stortinget ønsker å vedta slike regler.
LVK er sterkt uenig med departementet i at det ikke bør innføres innsyns- og klagerett. Regler om innsyns-, klage- og søksmålskompetanse må anses som grunnleggende rettssikkerhetsgarantier for kommunene som kreditor for eiendomsskatten.
LVK kan etter en foreløpig gjennomgang slutte seg til departementets forslag til hvordan reglene kan utformes når det gjelder eiendomsskatten. Departementet er blant annet enig med LVK i at kommunenes klagefrist skal være seks måneder og at opplysninger om grunnrenteskatten skal omfattes av innsyns- og klageretten.
LVK er uenig i at innsyns- og klageretten ikke skal omfatte grunnlaget for naturressursskatten. Begrunnelsen er at naturressursskatten ikke påvirker grunnlaget for utskriving av eiendomsskatt. Kommunens interesse som skattekreditor for naturressursskatten er etter departementets vurdering ikke tilstrekkelig. LVK er uenig og vil be Stortinget presisere at kommunenes innsyns- og klagerett også gjelder for naturressursskatt og at søksmålskompetanse i saker om naturressursskatt må videreføres med samme begrunnelse som for eiendomsskatten. Det må i den sammenheng også presiseres at kommunenes søksmålskompetanse videreføres.
Dersom reglene om innsyns- og klagerett skal vedtas, foreslår departementet at de trer ikraft straks med virkning for inntektsåret 2017 (dvs. eiendomsskatteåret 2019).