LVK og fylkeskommunene vant enstemmig i Høyesterett i saken om leveringssikkerhet for konsesjonskraft (force majeure) mot Hydro og Energi Norge.

Dommen er svært gledelig for kommunene og innebærer en viktig avklaring i og med at Høyesterett kom til motsatt resultat av tingretten og lagmannsretten.

Høyesteretts dom inneholder uttalelser av prinsipiell betydning for alle LVKs medlemskommuner og fylkeskommuner som har rett til konsesjonskraft.

Dommen bekrefter at konsesjonskraft har meget høy leveringssikkerhet. Kraftprodusentene må levere konsesjonskraft om kraftproduksjonen står som følge av havarier i kraftverket om det ikke foreligger en såkalt force majeure situasjon. Høyesterett legger til grunn at force majeure er en ekstraordinær hendelse som kommer utenfra og som ligger utenfor konsesjonærens kontroll. I den konkrete saken skyldes havariet en rørkollaps som følge av at røret mest sannsynlig var underdimensjonert. Høyesterett konkluderer med at dette ikke er force majeure i industrikonsesjonsloven og vassdragsreguleringslovens forstand. Ettersom ansvaret for levering av konsesjonskraft er objektivt var det heller ikke av betydning at Hydro hadde bygget og dimensjonert kraftverket i tråd med ingeniørfaglig kunnskap på 60-tallet. Dommen bekrefter videre at en kommune etter alminnelige kontraktsrettslige prinsipper kan kreve erstatning for urettmessig avbrytelse av konsesjonskraftleveranser.

Høyesterett uttaler i dommen at spørsmålet om konsesjonskraftforpliktelsen er knyttet til det enkelte kraftverket kun er aktuelt om det foreligger en force majeure situasjon, og behandler derfor ikke spørsmålet om kildededikasjon.

I spørsmålet om saksomkostninger kom et flertall til at hver av partene må bære egne kostnader, og begrunner dette nettopp med at saken har reist prinsipielle spørsmål og at avklaringen av innholdet av force majeure har vært av felles interesse for partene. To dommere mente kommunene skulle tilkjennes saksomkostningene.

LVK ble bistått av advokat (H) Per Andreas Bjørgan i Lund & Co.