Smått og stort om samerett og språk i anledning samefolkets dag
Sommeren 2024 kom FNs menneskerettskomité med en uttalelse hvor den kritiserte Norge for håndteringen av saken til Jovsset Ánte Sara. Sara-saken (HR-2017-2428-A) gjaldt spørsmål om reintallsreduksjon og spørsmål om hva som er «forholdsmessig» reduksjon etter reindriftsloven § 60 tredje ledd. Reinflokken til Sara var 116 dyr, og forholdsmessig reduksjon ville for han innebære at han sto igjen med en flokk på 75 dyr, som ifølge Sara ikke er økonomisk bærekraftig. Sara mente derfor at slik reduksjon ville krenke hans rettigheter etter SP artikkel 27. Sara fikk ikke medhold i Høyesterett, derimot ble han hørt av FNs menneskerettighetsskomité.
Komiteen mente at Norge hadde brutt SP artikkel 27 og Saras minoritetsvern. Komiteen viste blant annet til at både Sametinget og Norske Reindriftsamers Landsforening (NRL) hadde foreslått å verne reinflokker på mindre enn 200 dyr mot reintallsreduksjon. Dette hadde ikke blitt hensyntatt av lovgiver i lovgivningsprosessen, og det er på dette punkt menneskerettighetskomiteen kritiserer Norge. Å ikke legge vekt på samiske interesseorganisasjoners syn i spørsmål som har stor betydning for samisk kultur- og næringsutøvelse, innebar en krenkelse. Uttalelsen viser at urfolks rett til selvbestemmelse står sterkt, og at myndighetene har plikt til å legge vekt på deres oppfatninger i spørsmål som er viktig for samisk kultur.
En annen nevneverdig begivenhet høsten 2024 er Stortingets beklagelse overfor blant annet samene for fornorskningspolitikken. I tillegg en erkjennelse av at det ble begått urett, ble det også vedtatt 17 tiltak for hvordan forsoningen skal skje, hvor unnskyldningen fra Stortinget sto øverst på listen. Stortinget har også bedt regjeringen om å utrede organiseringen av et nasjonalt kompetansesenter om fornorskingspolitikk og urett, som blant annet skal ha ansvar for formidling og forsoningsarbeid. Flere av tiltakene dreier seg om språk, ettersom en av konsekvensene av fornorskningen var at språket nærmest forsvant. Forslaget om å oversette Grunnloven til samisk ville vært et viktig bidrag i så måte, og kanskje gitt ringvirkninger for å etablere bruk av samisk språk også på andre arenaer.
I den anledning passer det å sitere et innlegg generalsekretæren i Advokatforeningen, Merete Smith, publiserte i anledning denne dagen for fem år siden:
«I anledning Samefolkets dag har jeg lyst å komme med et forslag: La oss begynne å hilse velkommen på både norsk og samisk under alle offisielle møter av en viss høytid eller viktighet. De mest symboltunge markeringer fra de tre statsmakter kan være et minimum for en slik praksis – som en god start. Kongen kan hilse på begge språk under nyttårstalen, Erna når hun tar imot utenlandske statsministre, og høyesterettsjustitiarius ved åpning av plenumssaker.»
Mer skal ikke til for å skape økt bevissthet rundt samisk språk, økt kunnskap om samisk språk, og ikke minst bidra til at den ikke-samisktalende delen av befolkningen lærer seg enkelte samiske ord og uttrykk som kan benyttes for å vise at «ditt språk er like verdifullt som mitt, og ditt språk hører like mye hjemme i Norge som mitt språk». Kanskje vi som jobber med samiske rettsspørsmål må ta det første steget, og innlede samiske saker med «ærede rett – gudnejahttojuvvon diggi». Vi har alle lært oss å si høyesterettsjustitiarius – vi klarer å lære oss gudnejahttojuvvon diggi. Vi må ikke vente fem år til, vi må bare tørre å prøve.
Lihkku beiviin!