Har du en rett til å bli glemt?
Ingen hjemmel i norsk rett for å gjøre inngrep i avisers nettarkiv
Norsk rett har ingen lovbestemmelser som gir rett til å få fjernet, anonymisert eller avindeksert artikler fra en avis sitt nettarkiv. Fjerning, anonymisering eller avindeksering av innhold vil utgjøre et inngrep i avisens ytringsfrihet. Ytringsfriheten er vernet av Grunnloven § 100 og Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK) artikkel 10. Et inngrep i Grunnloven § 100 og EMK artikkel 10 krever hjemmel i lov. Dette betyr at når det i dag ikke finnes norske lovbestemmelser som hjemler en slik rett, er resultatet derfor at man i dag ikke kan kreve at en avis skal slette, anonymisere eller avindeksere artikler som ligger tilgjengelig i et nettarkiv. Men finnes det andre botemidler mot gamle avisartikler som ligger ute?
Den europeiske menneskerettighetsdomstolen
Spørsmålet har kommet opp for Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i flere tilfeller. I storkammeravgjørelsen Hurbain mot Belgia som ble avsagt sommeren 2023 var spørsmålet om anonymisering av en over 10 år gammel avisartikkel som omtalte en bilulykke og navnga personen som forårsaket ulykken. I avgjørelsen fastslo retten at individet, etter en avveining av hensynet til vedkommendes privatliv mot avisens ytringsfrihet, kan ha en rett til å bli glemt.
Du kan lese mer om denne avgjørelsen her.
I lys av denne avgjørelsen er det ikke utenkelig at lovgiver på sikt vil innta en bestemmelse om retten til å bli glemt fra avisers nettarkiv i norsk rett. Inntil videre må spørsmålet løses med utgangspunkt i eksisterende rettsregler.
Avindeksering i søkemotorer
Dersom man ønsker å «bli glemt» fra tidligere publisert avisartikler er det beste alternativet i norsk rett i dag å be søkemotorer avindeksere søketreffet. Å avindeksere betyr enkelt sagt at søkemotorer, eksempelvis Google, sletter koblingen mellom navnet ditt og den aktuelle artikkelen. Dersom du søker opp ditt eget navn på Google vil du dermed ikke få treff på artikkelen. Avindeksering innebærer imidlertid ikke at selve artikkelen fjernes, den vil fortsatt ligge i nettarkivet. Likevel er avindeksering i søkemotorer ofte et effektivt tiltak fordi de fleste bruker søkemotorer for å få tilgang til informasjon.
Søkemotorer er omfattet av General Data Protection Regulation (GDPR), og GDPR er gjort til norsk rett gjennom personopplysningsloven § 1. GDPR artikkel 17 gir individet rett til, på nærmere vilkår, å kreve søketreff avindeksert («rett til å bli glemt»). I utgangspunktet har søkemotorer plikt til å fjerne søketreff dersom det blir protestert mot at opplysningene ligger tilgjengelig, med mindre det foreligger «mer tungtveiende berettigede grunner til behandlingen», jf. artikkel 17 (1) bokstav c. Dette innebærer en avveining av hensynet til den omtaltes privatliv mot hensynet til søkemotorens interesse i å fortsatt tilgjengeliggjøre informasjonen og allmennhetens informasjonsfrihet. I vurderingen vil det blant annet være av betydning hvorvidt klageren er en offentlig person, om informasjonen dreier seg om vedkommende profesjonelle eller private liv og hva slags type informasjon det er tale om.
EU-domstolen har i flere avgjørelser behandlet spørsmålet om sletting av søketreff fra søkemotorer, herunder Google Spania-dommen fra 2014 (C‑131/12) som slo fast prinsippet om retten til sletting fra søkemotorer, C-136/17 om avindeksering av sensitiv personinformasjon og C-507/17 om den geografiske rekkevidden av retten til avindeksering.
Har du spørsmål om medierett eller personvern? Advokatfirmaet Lund & Co har flere dyktige ansatte med kompetanse på rettsområdet og kan bistå i en rekke spørsmål om temaet.