Ny lov om offentlig anskaffelser – nye håndhevingsregler
Den største og kanskje viktigste endringen er utvalgets forslag til endring av håndhevelsessystemet for offentlig anskaffelser. Dagens håndhevingssystem har blitt kritisert for å i for stor grad rette seg inn imot erstatningssøksmål om kontrakter som allerede er inngått. En løsning som er lite tilfredsstillende for både offentlige oppdragsgivere og leverandører.
Utvalgets forslag innebærer en rekke grep som skal medføre at håndhevingen i større grad skjer før kontrakt er inngått, slik at feil kan rettes opp og riktig leverandør få kontrakten. Disse største grepene er:
1) KOFAs avgjørelser gjøres bindende for oppdragsgiver,
2) Klage til KOFA innen utløpet av karensperioden suspenderer oppdragsgivers mulighet til å inngå kontrakten. Suspensjonen varer inntil klagenemnda har avgjort saken, eller klagenemnda kommer frem til at den oppheves,
3) Domstolene behandler fortsatt saker om erstatning, men muligheten til å kreve erstatning for tapt fortjeneste som følge av feil som kunne og burde vært anført før kontrakten ble inngått avskjæres,
4) Konkurransetilsynet fører tilsyn med at kunngjøringsplikten overholdes og Konkurransetilsynet kan fremme sak til KOFA om at en kontrakt skal kjennes «uten virkning» og
5) Konkurransetilsynet kan ilegge overtredelsesgebyr mot ulovlig direkteanskaffelser, og eventuelle klager over tilsynets vedtak overprøves av KOFA.
En viktig endring her er også at kontrakter som innebærer ulovlig direkteanskaffelser som hovedregel skal sanksjoneres med virkemiddelet «uten virkning» – altså at kontrakten opphører for fremtiden. Dette i motsetning til i dag, da sanksjonen normalt sett er overtredelsesgebyr for den offentlige oppdragsgiveren. Forslaget innebærer en frist på seks måneder fra kontraktsinngåelse for å fremme en påstand om at kontrakten skal kjennes «uten virkning».
Utvalget har også foreslått at sikkerhet- og beredskap tas inn i formålsbestemmelsen og får en egen bestemmelse i kapittelet om samfunnshensyn. Utvalget ønsker her å gi brukerne av regelverket en påminnelse om at sikkerhet og beredskapshensyn kan, og av og til bør, hensyntas.
Utvalget har videre sett nærmere på om, og eventuelt hvordan, anskaffelsesregelverket kan legge bedre til rette for åpenhet om eierskap og skatt uten at det foreslås egne regler for dette. Utvalget viser til andre lovprosesser og at resultatet av disse bør gjøres tilgjengelig for alle oppdragsgivere etter regelverket.
Utvalget har gjennomgår i utredningen alle reglene om avvisning av leverandører uten å fremme større forslag til endringer.
Utvalget foreslår også en del frister som vil medføre at klager på disse punktene ikke kan tas opp etter fristens utløp, f.eks. frist på ti dager for å klage på avlysning av konkurransen. Det innføres også en frist på ett år for å bringe et søksmål om erstatning inn for domstolene.
Utvalget foreslår en helt ny lov og sånn sett er det en rekke mindre endringer vi ikke går inn på her. Endringsforslagene må også ses i sammenheng med den første delutredningen NOU 2023:26.